Det gĺr en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Gĺrder her led grusom skjebne
Ved likbĺl sřrget mang en ravn
Pesten trod den Norske mark
Fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den steg
Inn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen
Gjorde huden veik under en Norrřn himmel
Det gĺr en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Langsom vandring fřrer meg
Inn i det dunkle skogsriket
For ĺ finde gard, eldet og forlatt
Fra en ensom, sort og endelřs natt...